Faren ved høyspentledninger hysjes ned i aviser verden over:
Sannhetens forvandling på vei mot avisoverskriftene
Cand. scient. M. Lande
Legemiddelindustrien tjener lite penger på folk som er
friske. Hvis noen finner årsaker til sykdom, betyr det ofte store tap. Vi håper og tror
at dette ikke påvirker forskningen. Eller er systemet så råttent at helsefarer
underslås for å opprettholde fortjenesten? Her er et eksempel på hvordan et offentlig
forskningsinstitutt og et seriøst legetidsskrift klarte å plasserer villedende
informasjon om helsefarer i avisoverskrifter verden over.
Feilaktige avisoverskrifter
En undersøkelse fra National Cancer Institute i USA viser
mer leukemi hos barn som bor nær høyspentledninger. Tallmaterialet viser at
overhyppigheten varierer fra 50 til 500% avhengig av hva som defineres som nær.
Undersøkelsen publiseres sammen med en uavhengig kommentar i prestisjetunge New England
Journal of Medicine 3.7.97. Det arrangers også pressekonferanse og en oppsummering
distribueres som pressemelding.
Samme dag har Washington Post overskriften "No greater
cancer risk is found in children living near power lines." New York Times har
"Big study finds no evidence power lines cause leukemia". Wall Street Journal
bruker overskriften "No evidence is found linking leukemia in children to
electromagnetic fields". Los Angles Times skriver "Cancer study finds no link to
power lines". International Herald Tribune går ennå lengre "Study says power
lines do not cause cancer". I USA Today heter det "Power lines do not cause
cancer". Tilsvarende overskrifter går verden rundt. For eksempel trykker The
Australien "Power line link to leukemia defused" 4.juli.
Hva har skjedd? Ved hjelp av noen statistiske håndgrep og en
villedende overskrift i pressemeldingen er den økte faren for leukemi forsvunnet. Statistikk er
komplisert, og jornalister ser ut til å melde pass overfor konklusjoner som
"The odds ratio for leukemia was 1.24 (95 percent confidence interval, 0.86 to 1.79)
at exposures of 0.200 microtesla or greater as compared with 0.065 microtesla." I
steden for å trenge inn i tall og statistikk bruker journalistene ukritisk den villedende
overskriften i pressemeldingen "Study finds fields do not raise childrens leukemia
risk".
Hvordan statistikk kan misbrukes.
Det første statistiske håndgrepet fra forskerne er å ikke
utnytte den beste statistisk metoden. Tallet 1,24 over betyr at det er 24% større fare
for leukemi i gruppen som utsettes for felt. Ved vitenskapelige sannheter er kravet at det
skal være minst 95% sannsynlig at overhyppigheten ikke er tilfeldig (Folk flest ville vel
heller neppe risikere å gå framover i mørket hvis det bare var 95% sikkert at det var et
stup forut). Dette er ikke tilfelle så lenge en bruker den dårligste statistisk metoden.
Overhyppigheten avvises derfor som ikke bevist.
En bedre statistisk metode er å sammenligne hver person i
gruppen med leukemi med en lignende person i kontrollgruppa ut fra f.eks. alder, kjønn,
bosted, og rase. Når dette gjøres, er det 53% økt fare for leukemi ved felteksponering.
Og det er mer en 95% sannsynlig at resultatet ikke er tilfeldig. Leukemifaren er således
"vitenskapelig bevist". Dette kan leses ut av tallmaterialet i rapporten, men
ignoreres i teksten og i pressemeldingen.
Det andre statistiske håndgrepet er å velge 0,200
mikrotesta som eneste omtalte faregrense.
Ved isteden å velge 0,300 mikrotesla ville selv den
dårligste statistiske metoden bevise leukemioverhyppighet. Overhyppighet en er på 72% og
ser ut til å stige med økende eksponering. For gruppen med eksponering mellom 0.400 og
0.500 mikrotesla er f.eks. overhyppigheten hele 541%, men gruppen er så liten at dette
ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelige bevis.
Selv etter de to nevnte statistiske håndgrepene kan en kun
forsvare en konklusjon om at undersøkelsen er for liten til å fastslå om det er
leukemioverhyppighet ved felteksponering. Dette vris imidlertid til at den motsatte
påstanden er bevist, dvs. felteksponering er ufarlig. Statistisk og vitenskapelig er
dette en uholdbar konklusjon.
Videre gjelder undersøkelsen kun en type leukemi hos barn,
men dette overføres elegant til å gjelde kreft generelt og deretter også alle andre
sykdommer. I kommentaren som følger artikkelen går New England Journal of Medicine så
langt at den mener videre forskning på helseskader ved elektromagnetisk felt er
bortkastet.
Bevisst villedning?
Er dette en tilfeldig serie av forskningsmessige feil og
unøyaktigheter eller en bevisst villedning om helsefarer? Og er intensjonen i så fall
primært å unngå kostnadene ved å legge om verdens elektrisitetsnett? Eller ønsker
legemiddelbransjen gjennom sine legetidsskrifter å skjule årsaken til sykdom for å
kunne opprettholde salget av legetjenester?
Det er overveiende sannsynlig at dette er et eksempel på at
forskere blir presset til å konstruere en konklusjon som passer oppdragsgiveren. En
korrekt konklusjon ville være ødeleggende for forskernes framtidige oppgaver og karriere
generelt. Både det offentlige og næringslivet kan i dag langt på vei kjøpe seg de
forskningsresultatene de ønsker.
Når et seriøst legetidsskrift som New England Journal of
Medicine publiserer en så feilaktig artikkel, er det neppe en glipp i
kvalitetskontrollen. Også kommentaren som følger artikkelen viser klart at de har som
intensjon å stoppe videre forskning på helsefarer ved elektromagnetiske felt.
Legemiddelbransjen vet at det kan ligge store penger i
helseproblemer som skyldes felt fra strømnettet. Leukemi er muligens marginalt, men de
dokumenterte depresjonene ved felteksponering utgjør et stort marked. Lykkepiller og
andre antidepressiva er her en viktig inntektskilde for bransjen. I løpet av noen år
blir det trolig også bekreftet at feltene er en sentral faktor ved astma, allergi,
sukkersyke, beinskjørhet, søvnproblemer og betennelsestilstander. Også disse sykdommene
er blant legemiddelbransjens mest lønnsomme.
Økonomiske forhold gjør trolig at, ihvertfall deler av,
legemiddelbransjen medvirker til å skjule årsaken til sykdom. Samtidig nyter
legesystemet så stor tillit at det ikke utsettes for kritisk journalistikk. Bransjen har
fri adgang til å plassere sin feilinformasjon i avisoverskrifter verden over.