Radon kontra høyspent
|
Økonomi
styrer miljøfokuseringen i større grad enn de fleste er klar over. Et godt eksempel er
håndteringen av radon kontra høyspentledninger. Myndighetene fremstiller radon som et
alvorlig helseproblem, mens høyspentledninger avvises som "ikke bevist
farlige".
|
Kostnadene ved miljøproblemer
|
Vitenskapelig
er helseskader fra høyspentledninger bedre dokumentert enn skadevirkninger fra radon.
Forskjellen ligger i at radonproblemet ikke medfører kostnader for staten eller
næringslivet. Helsefarer knyttet til høyspentledninger og elektrisk utstyr har enorme
økonomiske konsekvenser.
|
Radonproblemet skapt av Reagan
|
Ifølge
Scientific American ble radonproblemet skapt under en av gjenvalgskampanjene til Ronald
Reagen. Reagen hadde behov for å bedre sin miljøprofil. Radon ble valgt som miljøsak
fordi dette ikke hadde konsekvenser for staten eller næringslivet. Fire senere
forskningsrapporter har ikke greid å påvise helseskader fra radon. (Scientific
American,1994)
|
Radon trolig ufarlig
|
Etter dette
har også en stor finsk undersøkelse tilbakevist de påståtte helsefarene ved radon. En
forsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kommenterte likevel undersøkelsen med at dette ikke
forandrer grunnlaget for norsk radonpolitikk. (Aftenposten,18.7.96)
|
Vurdering av flertydige forskningsresultater
|
Resultatene fra forskning på radon etter dette er ikke entydige. Noe undersøkelser påviser helseskader, mens andre
ikke finner noen sammenheng. Situasjonen tilsvarer således forskningen på helse og høyspentledninger. Offentlige
konklusjoner er derimot helt forskjellige. Det er derfor fornuftig å vekte eksisterende forskningsresultater mot de
økonomiske konsekvensene. Dette gir trolig det beste grunnlaget for beslutninger om hvordan en skal forholde seg til
mulige helsefarer. |
Referanser:
|
"Radon's risks", 1994. Scientific American, August. |