Redusert luftforurensning
|
Mange utendørs forurensningsproblemer er
vesentlig redusert de siste ti-årene, f.eks. sotpartikler fra fabrikkpiper og eksos, fiskedød fra sur nedbør, skogdød, hull i osonlaget og kloakkutslipp. Nesten all
fokus er nå på klimaendringer. Dette tar bort interessen fra økende kjemikaliebruk i produkter, forureningsskader på mennesker og mer helseplager i
alle aldersgrupper.
|
Klimaendringer
|
Det blir åpenbart varmere og mer ekstremvær. Men været har alltid gått i sykler og det var varmere i vikingtiden rundt år 1000 da skandinaver
kunne dyrke korn på Grønnland. Det var skog på Island. Klimaet endret seg tilbake til det normale etter år 1300 uten tiltak.
|
Klimaendinger fra redusert sur nedbør og partikler
|
En viktig årsak til den globale oppvarmingen de siste ti-årene er fjerningen av kjølende partikkkel- og svovelutslipp (Aftenposten,22.09.2022).
Rensing av svovelutslipp fra skipsfart forsterker nå denne oppvarmingseffekten ytterligere. Når det blir varmere, øker jordens naturlig
utslipp av CO2. fra bl.a. havet. Kun 1% av jordens CO2 skyldes menneskeskapte utslipp fra fossile kilder. Det er mer usikkerherhet rundt
nytten av å redusere dette enn media gir inntrykk av.
|
Trafikkforurensning
Luftfiltrering
|
I boligsammenheng er store veier
ennå den viktigste utendørs forurensningskilden. Diesel gir uheldige gasser. Piggdekk river opp store mengder asfaltstøv som
finner veien inn i boliger. Også flyplasser og havner gir betydelig forurensning. Vedfyring uten rentbrennende ovner er uheldig. Hvis
partikkelbelastningen er stor, kan filtrering av uteluft via ventilasjonsanlegg være fornuftig i boliger.
|
Astma i byene og på landet
|
Miljødirektoratet hevder 1100 mennesker dør for tidlig pga. lokal luftforurensing i form av fint svevestøv. Men forskningen på astma og luftforurensning
er tvetydig. En oppsummerende studie finner minimale forskjeller mellom bymessige strøk og landlige områder
(Malik,2012).
Andre faktorer enn utendørs svevestøv i byene er trolig viktigere
(Estrada,2017).
Innendørs forurensning betyr mer enn utendørs.
|
Tungmetaller og kjemikalier
|
Industrielle rensetiltak, kildesotering og
resirkulering av avfall generelt har redusert tungmetallutslippet og mange av de farligste kjemikaliene. Men avfallsanlegg og forbrenning forurenser.
Innen bygg og anlegg er det stor bruk av kjemikalier. Diverse miljøtiltak reduserer noen av utslippene mens andre øker.
|
Plantevernmidler
Biocider
|
Bruk av
plantevernmidler i jordbruk er et problem både via maten og via langtransporterte luftforurensninger. Antibiotika og andre medisiner brukes i dyrehold.
Fiskeoppdrett har redusert antibiotikabruken vesentlig ved bruk av vaksiner i stedet. Biocider brukt bl.a. mot insekter, som konserveringsmidler og
som impregnering, er et problem uten enkle løsninger..
|
Hormonutslipp
Nanoteknolog
|
Hormonelle
prevensjonsmidler og kreftmedisiner påvises i kloakkrenseanlegg. De akkumuleres i næringskjedene. Barn kommer i
puberteten tidligere enn før. Flammehemmere og mykgjørere i plast damper av hormonhermende stoffer med lav nedbrytbarhet.
Bruk av nanoteknologi utgjør en ny type forurensning som bl.a. kan drepe fisk.
|
Naturen som indikator
Lavvekster
Mose
|
Årlige
undersøkelser av mose gir en indikasjon på utviklingen i forurensingsnivået. Sunn nåleskog
og mange lavtyper på trærne antyder at forurensningsnivået er moderat. Lav var for eksempel
nær utryddet i Oslo på grunn av svovel i luften. Reinbeitene nær grensen til Sovjet
er truet. Skjegglav som er mest følsom for forurensning, er blitt sjelden.
Blåveisen og mose dør ut på steder med mye forurenset nedbør.
|
Naturlig rensing
Skjerming med trær
Fortetting av boliger
|
Naturen har stor evnen til å rense omgivelsene. Skog, grøntarealer, sol, vind, rennende vann, jord, mikroorganismer, insekter,
og dyr bidrar til et bedre miljø. For eksempel kan planting av trær begrense belastningen fra trafikk betydelig. Grønne tak og
slyngplanter som dekker veggene har også en effekt. Fortettingen som skjer ved å bygge boligblokker i gamle eplehager, bidrar
til mindre CO2, men gir trolig høyere forurensningsbelastning og dårligere helse.
|
Feilslått miljøpolitikk
|
Norsk miljøpolitikk virker
lite gjennomtenkt. Mange uviktige detaljer får mer oppmerksomhet enn at 45% er allergikere. Det er i orden at en bruker titalls liter
maling i boligen. Malingsresten som blir igjen er imidlertid så giftig at den ikke kan kastes som vanlig avfall. Forurensingsskader på
mennesker er ennå tabu. Det er stille om hva en finner ved å måle miljøgifter i blodprøver og annet vev.
|
Miljømarkedsføring
Lobbyvirksomhet
|
Miljø misbrukes i markedsføringen av svært
mange produkter. Det som skjuler seg bak, er ofte store aktører som bruker helse- og miljøpåskudd for å fjerne småleverandører og få monopol
via patenterbare produkter. Lobbyvirksomhet mot EU og norske beslutningstakere med tynne miljøargumenter, virker. Det gir også dyrere produkter.
|
Litteratur:
|
Lovdata, 2019. "Lov om vern mot forurensninger og om avfall", Klima og miljødepartementet
Worldwatch Institute, "State of the world" årbøkene.
|
Adresser:
|
Miljødirektoratet, Grensesv 7, 0661 Oslo. T 22 57 34 00
Norsk Institutt for Luftforskning, Postboks 100, 2027 Kjeller. T 63 89 80 00
Naturvernforbundet, Mariboes gate 8, 0183 Oslo. T 23 10 96 10
|
Referanser:
|
Estrada, RD. 2017. "Rural Asthma: Current Understanding of Prevalence, Patterns, and
Interventions for Children and Adolescents". Curr Allergy Asthma Rep. Jun.
Malik, HU. 2012. "Minimal Difference in the Prevalence of Asthma in the Urban and
Rural Environment", Clin Med Insights Pediatr. 6:
|